4 uker

I går var det 4 uker siden jeg hentet Luna. Og det er jammen store forandringer siden den dagen. Har ikke skrevet noe innlegg på et par uker nå, så litt har jeg da å fortelle :o)

Hun har blitt mye tryggere. Hun leker masse - papir som er krøllet sammen er fortsatt det aller morsomste som finnes - noe som resulterer i at jeg må plukke papirbiter både her og der. Men det gjør ingenting - for HUN er lykkelig, og det er det viktigste. Hun oppsøker kos selv, så nå gnir hun seg inntil meg. Hun vil overhodet ikke løftes, men vi har funnet en ordning så hun kan ligge i fanget: hun hopper opp i sofaen ved siden av stolen min - så snurrer jeg stolen så jeg får knærne inntil sofaen, og så kommer hun gående opp i fanget mitt. Og dette vil hun stadig vekk.

 

Dette er ikke noe godt bilde, men det viser hvordan hun slapper av og koser seg. Jeg er helt himmelfallen over hvilken utvikling hun har hatt siden hun kom hit. Hun viser at hun stoler på meg, selv om hun kan være litt skvetten fortsatt hvis det skjer noe rett ved siden av henne - eller det kommer noen på besøk osv. Men hun gjemmer seg ikke under senga eller slike ting. Hun setter seg under spisestuebordet. Og når hun skjønner at det ikke er noe farlig, kommer hun spaserende ut igjen. Halen står rett opp nesten hele tiden, og det er jo et godt tegn.

 

 

Jeg våkner ofte opp til dette synet. Alle kattene ligger og sover oppi senga ved siden av meg. Man blir ganske varm om hjertet da :o) Hun og Lucifer (den sorte), har sine små fighter. Jeg tar det som et tegn på at de bestemmer rangordningen sin i flokken. Men de leker også.

 

Hun og Marco har imidlertid funnet tonen. Sikkert fordi Marco er så rolig. Han begynner jo å bli en gammel mann, så han er kanskje litt mer tolerant. Men når Luna biter ham i halen, er han nok ikke så rolig lenger, hehe. Men de to koser seg ofte inntil hverandre, og det er godt å se.

 

 

For meg er hele denne erfaringen som fostermor en solskinnshistorie. Særlig fordi utgangspunktet var som det var. I stedet for en livredd katt, er hun nå blitt tryggere, veldig leken og veldig kosete!

 

 

Koooooooooos!

I dag har vært dagen da alt har skjedd på en gang :o)

Marco er hjemme igjen. Som tidligere nevnt, bor jeg på en gård - og det er mange steder å hjemme seg på. Marco hadde kommet seg inn i et rom på låven - det eneste avlukket på låven, der det er fysisk umulig å komme seg ut med mindre døren er åpen. Så han har vært der inne sammen med bonden, og han har lukket døren uten å se at det var en katt inne der. I dag morges gikk jeg ut på leterunden. Gikk langs låven og ropte - og heldigvis er Marco en katt som mjauer høyt, så jeg hørte ham. Og døren var bare lukket - ikke låst, så da åpnet jeg - og sakte kom han fram fra langt bak i rommet. Han løp bort til huset og var hjemme en stund for å få masse kos og mat. Og så var det en tur ut igjen. Men han kom tidlig inn i kveld - og har bare kost seg og slappet av sammen med de andre to.

Luna har sett mistenkelige bevegelser i stuevinduet - skyggen hennes! ;o) Den har hun fundert mye på. Hun har også funnet ut at kaktuser stikker, så å snuse på den eneste kaktusen i dette huset tror jeg ikke hun gjør igjen.

Luna og Marco har ligget i flere timer og kost seg sammen på sofaen i dag. Det er så godt å se at hun har funnet sin plass i vår lille flokk. Da går ting litt mer av seg selv.

Og hun og Lucifer har også ligget lenge og kost seg. Luna har så vakre farger i pelsen sin - og den er lengre og glattere enn til de to jeg har. Og nå vet jeg at pelsen hennes er silkemyk - for jeg har endelig fått klappet henne!!!! :D Jeg la hånden min på sofaen ved siden av henne - nærmet meg forsiktig litt og litt. Jeg så på en måte at hun var klar for det - hun fortsatte å slappe av selv om hånden min nærmet seg. Og så koste jeg litt med labben hennes - og deretter på hodet og halsen. Og når jeg først hadde begynt, fikk jeg ikke lov til å stoppe. Hun lente hodet inntil hånden min og hun malte så det dura :o)

Så nå er jeg lykkelig og varm om hjertet - dette har vært en super dag og kveld!

Mye har skjedd på 1 uke

I dag er det 1 uke siden Luna kom hit, og jeg synes det har skjedd utrolig mye på den korte tiden. På bildet ovenfor kan du se hvor utrolig vakker hun her. Endelig fikk jeg et godt bilde på dagtid. For med blitz får hun røde øyne, og det ser ikke så bra ut ;o)

Hun spiser fra hånden min, hun kan ligge en halvmeter fra meg og vaske seg og rulle rundt, hun ligger i sofaen sammen med de andre to og koser seg, hun ligger ikke under sengen lenger, hun går sakte rundt i huset i stedet for å løpe - hun leker med Lucifer..........og i natt sov hun faktisk oppi sengen min. Jeg våknet et par ganger i natt, lettet på hodet - og der lå hun i en tull på andre siden av sengen, mens Lucifer lå i en tull noen cm lenger nede. Utrolig herlig!

Hun har jo også virkelig fått smaken på tunfisk, og i dag åpnet jeg en boks og fordelte i to skåler på kjøkkengulvet sammen med de andre skålene. Hun kom løpende ut på kjøkkenet, Lucifer like etter. Han begynte å spise - men hun gikk inntil ham og knurret faktisk med forbausende mørk lyd. Resultatet var at han gikk vekk og hun spiste opp alt i skålen helt alene. Jeg stod og så på - kunne nesten ikke tro det. Han kom riktignok tilbake senere og spiste fra den andre skålen. Men dette betyr vel at hun er i ferd med å bli veldig trygg - og at hun er i ferd med å finne sin plass i vår lille flokk.

Hun trives svært godt i denne kroken - oppå armlenet på den ene sofaen. Der ligger hun og koser seg mange timer i løpet av dagen. Tror hun har god oversikt over hele rommet derfra - og det er antakelig derfor hun ligger akkurat der.

I dag og i kveld har det vært skikkelig hustrig ute. Det er tydelig at høsten har kommet. Så etter at jeg et par kvelder har sittet med ullsokker, tøfler og ulljakke - fant jeg ut at det var på tide å gå ut i låven og hente ved og fyre litt i ovnen. Og så tente jeg noen stearinlys. Så det har vært en koselig kveld her inne - varmt og godt.

Det eneste skåret i kosen er at Marco ikke har kommet inn i kveld - og de fleste vil vel si at det ordner seg nok. Og det håper jeg jo selvfølgelig det gjør - og tror at det gjør. Men det ligner ham ikke, for han er den som liker best å ligge inne og sove og kose seg. Og med regn er han i hvert fall den første til å komme inn - han liker absolutt ikke å bli våt i pelsen sin. Men vi bor jo på en gård - han har mange steder å søke ly. Kanskje han har funnet en mus eller noe annet spennende som må finnes ut av. Så nå skal jeg legge meg og sove - forhåpentligvis sammen med to andre katter.......og så håper jeg Marco sitter utenfør døren når jeg står opp :o)

Vi nærmer oss hverandre

Jeg synes det er helt utrolig hvor mye som har skjedd, bare i løpet av de siste 5 dagene. Luna begynner å bli mer tillitsfull både til de andre kattene - og til meg. Hun har nå nesten sluttet å ligge under senga når hun sover. Nå ligger hun overalt ellers - og hun virker trygg på at det er helt greit. Det største som har skjedd i løpet av de siste to dagene er at hun ikke løper rundt lenger - hun går! Det tar jeg som et veldig godt tegn. Hun er ikke så skvetten lenger, og jeg kan sitte nærmere og nærmere. Hun har til og med begynt å følge etter meg for å se hva som skjer. Det kunne jo være at det vanket mat eller godbit ;o) Jeg har strukket hånden frem et par ganger som hun har vært helt nærme - sakte, selvfølgelig. Og hun har nesten kommet helt inntil, og så trekker hun seg tilbake. De eneste gangene hun kommer helt nærme hånden min, er når hun får servert tunfisk derfra.

Dette ble ikke så gode bilder, men det er ikke så lett å servere tunfisk, være stødig på hånden og fotografere samtidig ;o) Hun kjenner lukten av fisken, og nå kommer hun raskere og raskere for å spise - hun vet jo hva som venter.

Hun slapper i det hele tatt mer av - og Marco og Lucifer begynner å bli mer vant til at hun er her. Tidligere i kveld lå Marco i stolen min og slappet av mens jeg holdt på med noe. Og da jeg gikk bort til stolen, pratet han til meg som det hender han gjør.........og han prater........mjauer skikkelig, ikke noe piping der i gården. Så jeg løftet ham opp, satte meg ned i stolen med ham i armene og koste litt. Og da kom hun plutselig løpende og pep og pep og strakk seg mot oss. Det var tydelig at hun reagerte på mjauingen hans. Men på en positiv måte. Jeg oppfattet det som at hun ville være hos ham.

Nå ligger det tre katter fordelt på to sofaer og sover mens jeg sitter her og skriver. Og nå tror jeg jammen meg det er sengetid for den tobente her i huset også :o)

 

God natt!

Sakte tilnærming

Det er spennende tider her i huset. Lille Luna begynner å bli husvarm.  Og hun er liten. Jeg har jo syntes min yngste katt - Lucifer - har vært liten, men han blir jo en kjempe i forhold. Jeg må nok bare innse at han, nå som toåring, er blitt voksen av størrelse - men absolutt ikke av sinn ;o)

På bildet ovenfor ligger Luna på klorestativet i stua. Der har hun god oversikt over resten av rommet - og der lå hun og koste seg lenge i dag.

Og i dag har vært en virkelig stor dag, hun spiste tunfisk av hånden min!! :D Jeg la meg ned på gulvet og lokket henne til meg, og hun kom - skeptisk først..........men det luktet så godt at hun ikke kunne motstå fristelsen. Jeg rørte henne ikke, for det tror jeg er for tidlig, men hun jafset i seg fisken. Faktisk var hun så glupsk at hun prøvde å spise fingrene mine også - med det resultatet at en finger ble bitt hull i - og selv om jeg sa "au" litt høyt da det skjedde, fortsatte hun å spise.

Hun har sovet under sengen på soverommet siden hun kom, og ettersom jeg bor i et gammelt hus, har jeg lagt et tykt ullpledd på gulvet. Men da jeg gikk inn på soverommet ut på dagen i dag, lå hun på toppen av klorestativet på soverommet - skikkelig dronning altså.

 

Hun har også begynt å sitte i vinduskarmen på soverommet - og der sitter hun og piper, antakelig fordi hun ser masse fugler. Så instinktene hennes er i orden.

En annen ting hun har funnet ut, er at det henger en leke i døra fra gangen til stua - og det henger en mus i enden på denne. Den hang jeg opp da Lucifer var liten - og jeg har ikke tenkt så mye mer over det. Men den fant Luna klokken ti over fire i natt - jeg våknet av pipene fra leken, som høres ut som en fugl. Jeg skvatt, men så skjønte jeg hva det var. Og hun ga seg ikke med det første heller. Men jeg sovnet da igjen.

 

Så nå har hun begynt å bli mer leken - og i kveld satte jeg meg ned på gulvet med en katteleke og fikk med meg både henne og Lucifer. Og etter dette har de forsiktig begynt å nærme seg hverandre på en leken måte. Det var jo det jeg håpet på, ettersom Lucifer er en svært aktiv og leken katt. Bare se her:

 

 

 

Luna ligger på stolen - og Lucifer sitter oppå bordet. Der fikk de både snust og lekt med hverandres labber. Dette er så utrolig deilig - synes jeg da ;o)

 

 

Her ligger Lucifer og koser seg i ettermiddagssolen - etter å hva vært ute hele dagen.

 

 

Marco tar det hele med stoisk ro. Han letter på hodet for å titte litt innimellom, når Luna svinser rundt og gjør seg kjent.

Dessuten har han  kommet seg over sin periode med å være fornærmet. Nå ligger han i sofaen han også.

 

Så jeg smiler meg gjennom alle nye ting som Luna prøver på. Jeg ser at hun kommer ut av skallet sitt, og viser sitt vakre, lekne jeg. Når hun løper rundt er hun nesten som et ekorn. Hun er spretten - og det er helt lydløst. Og med sin lange, buskete hale raser hun rundt - under og over bord - bak sofaene - under kjøkkenbordet - oppå spisestuebordet.............ja, så og si overalt. Herlig! :o))

 

 

 

 

Små skritt

Lille frøken Luna har nå vært her i over 1 døgn, og jeg er svært optimistisk! Hun er tøffere enn toget - hun har undersøkt vårt lille hus fra topp til bunn opptil flere ganger. I natt våknet jeg av at hun satt oppå klesskapet og pep.

Hun spiser godt, har sittet i vinduet på soverommet og tittet ut - og hun er tydeligvis trygg på å komme meg svært nærme uten at det gjør noe. Hun er utrolig vakker - og hun er veldig lett på tå. Hun tripper over gulvet som en annen ballerina ;o)

De to andre kattene mine - Marco og Lucifer - er nok ikke helt komfortable med den nye situasjonen enda, men det kommer. Marco har lagt seg på sittebenken på kjøkkenet, mens Lucifer har fulgt med på hva Luna gjør med stor undring. I kveld ble det faktisk litt smålek da Luna la seg på baksiden av sofaen - og Lucifer på forsiden. Da lekte de med hverandres labber.

 

Det er godt at man har en leken ungkatt som hun kan ha det morsomt sammen med. Dessuten har han godt av det han også. Han har så mye energi, og nå bruker han den på å følge med på alt som skjer.

 

Jeg følger med på hva Luna gjør med både glede og undring. Hun er et sjarmerende lite vesen.

 

 

Nå er det på tide og sove litt igjen - og så venter en ny dag med glede og overraskelser. Jeg hadde i grunnen ikke turd å håpe på at det skulle gå så bra så fort. Så dette er lovende :o)

God natt!

Velkommen Luna!

I dag var jeg og hentet denne vesle frøkna hos Dyrenes Hus i Bærum. Hun lå helt stille og rolig i buret sitt. Det var en lang kjøretur, men det taklet hun fint. Jeg småpratet med henne hele veien hjem. Og når jeg lot være å snakke, pep hun - akkurat som om hun ville si at jeg måtte prate mer.

Dette bildet tok jeg med mobilen like etter at vi hadde kommet hjem. Hun lå helt bakerst i buret og bare tittet. Mine to katter tok turen innom, og ble nok litt forbauset da de oppdaget at en ny katt var kommet i hus. Min eldste freste og løp ut igjen. Men nå er huset stille og rolig - alle tre ligger og sover på forskjellige steder.

Luna lå inne i buret sitt et par timer - helt stille. Jeg satte meg ned og så på tv og spiste litt, og plutselig kom hun ut. Siden har hun ikke brydd seg om buret. Hun har saumfart hele huset i hvert fall to ganger. Jeg skjønner jo at det er mye som skal undersøkes ;o) Hun har spist mat og ellers legger hun seg under sengen min og sover litt. Jeg synes hun er en ordentlig tøff liten frøken, og jeg tror vi skal klare å få henne til å stole på både mennesker og dyr. Gjøre henne sosial og kosete.

Dette er bare den første dagen, og min første gang som fostermor - men jeg har stor tro på at dette skal gå veldig bra. Så Luna - Marco, Lucifer og jeg ønsker deg hjertelig velkommen hjem til oss!