Ferdinand?

Alle har vel hørt om "tjuren Ferdinand" som luktet på blommorna? Nå har det seg sånn at jeg har en katt som elsker å ligge i vinduskarmen å slappe av på kveldene. Da kan han ligge og titte ut og snuse inn frisk luft - og eventuelt andre dufter som måtte komme snikende.

Men her om kvelden oppdaget jeg at han lå slik. Og grunnen til det, var rett og slett at han ønsket noe å hvile haken sin på. Slitsomt å holde hodet oppe på egenhånd vet du ;o) Han lå så stille og fredelig med haken på kanten og nesa ned i bladene på blomsten. Og så lenge han ikke har tenkt å begynne å inhalere bladene inn gjennom nesa - eller spise dem - så ser jeg ingen grunn til at han ikke kan fortsette å ligge sånn om han vil :o)

Men noen fine bilder til fotoalbumet blir det nok etterhvert, kjenner jeg meg selv rett.

Et dikt jeg er veldig glad i.......

ROLIG MELLOMSPILL

Alene var jeg - på et ukjent sted.
Mitt hjerte kjentes godt og tomt av fred.
Mitt blod, en rolig og usynlig elv,
gikk evighetens rundgang mot seg selv.

En duggren morgen åpnet seg i knopp.
Jeg gikk og splintret lyset med min kropp.
Og luften var så gjennomsiktig skjær
imellom hagens hvite bjørketrær.

For en velsignet ny og ubrukt dag!
Jeg følte blodets lette bølgeslag
mot fingerspissene - det svake bud
fra meg, som levde bak den tynne hud.

I øst sprang solens rose ut igjen.
Jeg kunne stå på tå og plukke den!
Og i mitt hjertes gode, tomme fred
falt et sekund av glassklar lykke ned.


~ Inger Hagerup ~

Min sommeridyll

Man tenker kanskje ikke alltid over det - men det er så viktig å ha en plass man kan sitte ute og slappe av på. Senke skuldrene, høre fuglekvitter, vinden som suser, bladene som blafrer i trærne. Et sted der man kan lene seg tilbake, kanskje til og med med en god bok eller et håndarbeid. Eller sitte sammen med venner og spise, prate og kose seg. Eller slumre litt i halvskyggen.

Jeg er i hvert fall glad for at jeg omsider har fått hagemøbler på plass, og har mitt fristed der jeg kan la øynene hvile på åkrer og enger. Hvor jeg kan lytte til stillheten............som ikke er helt stille likevel. Der jeg kan la tankene flyte, slappe av og hente ny energi. Jeg nyter sommeren og muligheten til å kunne oppholde meg utendørs. Jeg håper flere gjør det samme :o)

Babydress

Den samme dagen som jeg flyttet, ble jeg tante til en søt liten gutt. Så selv om jeg var midt i kaos mht til utpakking og det å komme på plass, brukte jeg litt tid på å strikke en liten velkommen-til-verden-gave :o)

Etter hvert som verket skred frem, tok jeg meg i å huske hvorfor jeg sjelden strikker med veldig tynt garn - det tar sååååå lang tid. Den har knapper i benåpningen og knapper bak. Det er en form for perlestrikk fra nederst på bena og opp til brystet - og på armene.

Men jeg ble uansett fornøyd med resultatet når den omsider ble ferdig - og de ble mamma'n også :D

Lucifer

Jeg har fått et nytt tilskudd til min lille familie. Måtte jo sørge for at Marco fikk en lekekompis. Tror både Marco og jeg fikk mer enn vi antok, men det gjør ingenting.

Lille Lucifer lever opp til navnet sitt, både av utseende og oppførsel. Han har en energi de fleste bare kan drømme om, og rampestreker har han flust av på lur. Så her er det hverken rolig eller kjedelig. Derimot bringer han mye liv og latter med seg.

Marco har mange ganger måtte sette seg i respekt, men det har en ni år gammel pusur-lignende katt både rett og lov til. Lucifer skal undersøke absolutt alt som finnes. Og er det noe i hjemmet som ikke var der i går, så må det undersøkes. Min niese klarer ikke helt å si navnet hans, så i hennes hode er han Luficer.........og det er helt greit :D

Store forandringer

Siden jeg skrev sist har det vært store forandringer i mitt liv. Jeg har flyttet for meg selv igjen, altså blitt singel. Og med på lasset fulgte min katt Marco.

Jeg har funnet meg en fredfylt liten plass på landet, akkurat sånn som jeg vil ha det. Og de siste tre månedene har jeg brukt til å komme meg på plass i nytt hjem.

Et samlivsbrudd er alltid vemodig, uansett hvordan man vrir og vender på det. Noen ting savner man ikke i det hele tatt, men andre ting savner man veldig. Sånn er det også i mitt tilfelle. Man har jo som regel investert mye tid og følelser i et forhold - både når det gjelder den andre personen, men også dennes familie. Jeg savner dem veldig.

På den andre siden får jeg realisert meg selv, uten å måtte ha dårlig samvittighet for noe som helst. Og nå nyter jeg våren, solen og blomstringen. Bildet her er i dette innlegget er en orkidé jeg har i kjøkkenvinduet.

Så nå gyver jeg på en ny vår - og en ny fase i livet. Litt skummelt, men veldig spennende :o)

Sjal av englemasker

Jeg har nettopp heklet ferdig et sjal av englemasker. En vakker teknikk, og enkel når man først kan den.

På onsdag ble jeg bedt om å lære bort nettopp dette på en strikkekafé på stedet her jeg bor. Det var møtt opp ganske mange og de var ivrige etter å lære. Og jeg tror mange av dem forelsket seg litt i teknikken også :o) Det ble i hvert fall kjøpt inn litt forskjellig garn, og flere fortalte meg etterpå at de skulle lage sjal. Dessuten blir de så ulike ut fra garntykkelse og kvalitet. Jeg valgte å hekle med tykt garn og heklepinne, og da blir det litt røffere......velger man et tynt garn, vil resultatet bli mer sart.

Så nå har jeg et nytt sjal jeg kan ha utenpå jakken min. Og det blir nok flere - av både tykt og tynt garn :o)

Tanker

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noen innlegg her på bloggen min. Men sånn må det bare bli innimellom.

Det hender livet byr på endringer og tankevirksomhet, og det må tas hensyn til. Etter min vurdering i alle fall.

Uansett - riktig godt nytt år! :o)