ROLIG MELLOMSPILL
Alene var jeg - på et ukjent sted.
Mitt hjerte kjentes godt og tomt av fred.
Mitt blod, en rolig og usynlig elv,
gikk evighetens rundgang mot seg selv.
En duggren morgen åpnet seg i knopp.
Jeg gikk og splintret lyset med min kropp.
Og luften var så gjennomsiktig skjær
imellom hagens hvite bjørketrær.
For en velsignet ny og ubrukt dag!
Jeg følte blodets lette bølgeslag
mot fingerspissene - det svake bud
fra meg, som levde bak den tynne hud.
I øst sprang solens rose ut igjen.
Jeg kunne stå på tå og plukke den!
Og i mitt hjertes gode, tomme fred
falt et sekund av glassklar lykke ned.
~ Inger Hagerup ~
vakkert dikt
SvarSlett